Når du plutselig blir gammel

I det øyeblikket jeg ser på datoen forrige innlegg ble publisert på, får jeg litt hetta. Tjueferde i tiende!? Det var jo… i går! Men det er jo umulig. Det er så lenge siden, allikevel var det i går, det er jeg nesten sikker på. Tid, det kommer jeg aldri til å forstå meg på.

Noen ganger går tiden så himla, kvalmende fort at jeg ikke forstår at den gjør det, sånn helt egentlig. Andre ganger går det så frustrerende sakte, alt er som å trå i gjørme på samme sted, om igjen og om igjen. Jeg glemmer ofte det som jeg legger bak meg, om det så var i forgårs eller en uke siden. Plutselig husker jeg noe fra da jeg var elleve. Andre plutselige ganger blir jeg paralysert av overveldende tanker om framtiden.

Jeg er tjuetre, men føler meg for gammel, til alt sammen. Tid forandrer på alt sammen. Eller forandrer ting seg fordi tid gir tid til å endre perspektiv? Jeg aner ikke. Jeg er så redd for å lukke øynene, for så neste gang jeg åpner de, så er jeg blitt åttito og sitter der og ser tilbake på alt det jeg ikke har gjort fordi det forsvant i et blunk. Hvordan skal jeg rekke alt?! Jeg trenger å pause verden. Nei takk til å spole fremover eller bakover. Nei takk til å hoppe over neste scene. Alt jeg trenger er en knapp med to vertikale, parallele linjer. Helst en som funker.

Untitled UntitledFra 2. mai 2015

Advertisements

4 thoughts on “Når du plutselig blir gammel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s