Landet bak skyene

20161231_152223Så vidt jeg vet er dette diktet minst 6 år gammelt, og jeg skrev det i den tid Skrivebua.no fortsatt var aktivt. Det trenger på ett vis litt arbeid, men jeg liker det allikevel godt nok til å ville dele det med dere der ute. Det begynte plutselig å regne fra den skyen jeg satt på, og jeg ble skylt vekk med de tunge, kalde dråpene. Det gikk som det gikk, den overgangen til 2017, men jeg fikk gode ord til å støtte meg på, så nå kravler jeg tilbake på den skyen igjen. Jeg trenger å sveve litt ekstra høyt, jeg skal klare å holde balansen hvis jeg finner den i alt dette rare, splitta rotet. Så fikk jeg da også sett perlemorsskyer (første gangen jeg ser det live) før 2016 bikket over til 2017.

 

Landet bak skyene
å sjå no står fanden og smilar,
ja no er han nøgd kan du tru

et svik så stort lik Ormen Lange,
har teke hans blikk til fange

det er no dei gode skal få sjå,
at dei onde jaktar på seier

ein kamp om eit land som har falt,
landet bak skyene blir det kalt

med klør og nebb og klo,
alt dei vil no er å vinne

eit slag som ble vunne av ingen,
der einaste lyden kom frå klingen

dei falne gikk hen og var aldri mer sett,
det var no dei dro heim att i sorg til landet bak skyene

Advertisements

4 thoughts on “Landet bak skyene

  1. Åh, så fint dikt, en pen rytme og fine rim som klinger godt ❤ jeg elsker dikt som har litt historie i seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s