«Det tyder på at det du frykter mest av alt er – frykten.»

I dag er jeg redd. Lammet av skrekk under en dyne med flanelltrekk. Jeg vet ikke hva jeg er redd, jeg er bare redd for alt. Hver minste lille, forsiktige tanke fikk knipende frykt i svar, gjorde meg kvalm og svimmel. Jeg gråt fordi jeg ikke visste hva, jeg gråt fordi jeg visste at det ikke var noe å være redd for. Distraksjoner hjalp ikke, gjorde meg mer redd, svimmel, det ble vanskeligere å huske på at jeg burde puste. Jeg kan ikke se når jeg er redd, men det betyr ikke at jeg lukker øynene. Jeg ser, men oppfatter ikke, forstår ikke. PANIKK.

Husk, husk, husk. Hva var det som ble sagt? Jeg kan gjøre noe allerede nå, det må ikke være full krise før jeg kan si at nå, nå trenger jeg noen minutter. Så jeg åpner kontaktlisten, sitter noen sekunder, hvem er det jeg skal ringe til igjen? Jeg husker ikke. Men jeg ser dem i favorittene mine, med en stjerne foran navnet. Jeg ringer, skjelver og hakker tenner. Gisper, gråter, glemmer å puste. To ring. Vedkommende har tid. Vi blir enige om at jeg må huske å puste. Etter hvert oppfatter jeg mer, forstår mer. Panikk, men jeg får lov til å kontrollere litt igjen. Prøvekjøre. Jeg har tross alt tatt mørkekjøring.

Nå er jeg ikke så redd, men jeg er sliten.

Advertisements

2 thoughts on “«Det tyder på at det du frykter mest av alt er – frykten.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s