Smakebiter av ord

Før likte jeg veldig godt å skrive, selv om jeg sjelden fullførte de prosjektene jeg startet på. De aller, aller fleste ligger uferdige i en mappe inne i en mappe på datamaskinen min. Jeg har ikke glemt de, men nå prøver jeg det jeg kan for å finne tilbake til den skrivegleden. Derfor velger jeg å dele noen smakebiter, noen nyere enn andre, for å dytte meg selv litt i riktig retning. Kanskje vil du også dele en liten bit av noe du jobber med?

Liten advarsel, noe kan virke merkelig tatt ut av sammenheng.

«but her farmer husband was a homebody,
turned her into a nobody,
her dreams all but forgotten
until this prize winning ass pooped toxic waste out of its bottom»
– Fra et dikt som begynte i en Facebook-chat, titulert «Donkey parts» enn så lenge, 2017.

«Mange utenforstående så på dem som landsforrædere og ønsket å se dem døde, alle som en. Det var ikke sjelden at handelsreisende passerte gjennom byens hovedgate i en rasende fart, og ropte skjellsord og kastet råtten frukt på alle som våget seg ut i gatene når det stod på som verst.»
– En fantasiverden jeg begynte med i 2011, som går under navnet «Den sorte månen».

Untitled

«Jeg tilbød meg å ro for deg, men du sa bastant nei. Istedenfor hang jeg over ripa på baugen av båten og lot som om fingrene mine kjørte vannski over den glitrende overflaten. Innerst inne visste jeg at det gikk for sakte til å være mulig, men jeg fortsatte i det håp om at en svær fisk skulle være lettlurt og bite meg i fingrene. Da skulle jeg jammen vise hvor god en fisker jeg hadde blitt.»
– «Solskinnsstemmer», november 2016.

«Andre ganger er det bare blindtarmen som tar seg
en tur ut døra, mens han høflig spør om når han må hjem.»
– «Organathon», dikt 2010.

«Herr Lumbago er en gammel mann, litt pløsete i ansiktet som ser så opprevet ut med all den tørre huden. Øynene hans lekker stadig, og han går så sakte som om han konstant befinner seg i kraftig motvind. Hodet er bøyd.»
– Uten navn, 2016.

Hei August

Untitled

Der var du, du glødende, varme, oransje måned. Takk for sist. Det er fortsatt sommer, men snart må vi bevege oss videre inn i høsten. Nye farger, nye dager, og kanskje nye eventyr. Jeg trenger et sted å hvile som ikke er mitt eget hode. Jeg må, og vil, prøve å skape en rutine hvor jeg kan utforske ordene som snurrer rundt. Gamle rutiner har sommerpause, og det gjør hverdagen uavhening av sommertid vanskelig.

Prøver allikevel, selv om det skremmer på meg vondt i kroppen. Må skape, finne mestringsfølelse og mening. Jeg tror ikke, men hopper i det. Takk for at du er der ♥.

Untitled

«Lycke» av Mikaela Bley

28813039 Lycke var mitt første møte med svensk krim. Et spennende og intenst møte, men ikke avskrekkende i det hele tatt. Boken er både sår og vond uten å bli for sentimental.

Jeg som leser opplevde på et vis at jeg fortrengte sorgen som er tilstede i historien mye på samme måte som perspektivgiveren, Ellen Tamm. På baksiden av boken står det blant annet «Saken, som vekker smertefulle minner fra hennes egen fortid, gjør at Ellen er i ferd med å miste kontrollen… og på veien tvinges hun til å konfrontere sine egne demoner.» Og akkurat det synes jeg er veldig godt skrevet.

Jeg reagerte på at Ellen knipser med fingrene når hun blir engstelig eller nervøs, og det gjorde det hele mer virkelig for meg siden jeg gjør det samme under stress. Måten Ellen tenker på, resonnerer seg fremover i saken, er veldig interessant, og leseren får lov til å ta del i det hele samtidig som det er rom til å tenke litt selv. Allikevel syntes jeg det var vanskelig å gjette meg frem til løsningen, fordi det dukker hele tiden opp ny informasjon, nye inntrykk som kaster tvil over det jeg var så sikker på fem sider før.

«En utrolig sterk historie som du bare må lese i ett jafs. Du mistenker gud og hvermann.»
Sveriges Radio om Lycke


Lycke 
er et intenst stykke krim som beveger seg ganske hurtig fremover. Det er lite ventetid mellom øyeblikkene, selv om åtte dager er spredd ut over hele 349 sider. Språket er lett å følge, og et er brukt lite tid på å forklare hvor leseren er mer enn nok kapabel til å tenke selv, på lik linje med karakterene. Bley har klart å lage en troverdig karakter i Ellen Tamm, hvor vi får oppleve historien på nært hold samtidig som det er mulig å bevare et større bilde av helheten. 4 av 5 stjerner fra meg, og jeg vil gjerne lese mer Mikaela Bley, som i følge Goodreads er Liv, også med Ellen Tamm i spissen.

Tilbake på skolen

Untitled

Okei, kanskje litt misvisende tittel, men jeg hadde min første arbeidsdag siden jeg ble syk i fjor. Jeg leverte nemlig inn et lite papir hos kommunen på mandag forrige uke, om at jeg er tilgjengelig som assistent for de skolene i nærområdet som trenger det. Og en uke etter, på dagen, fikk jeg en telefon. Så i dag har jeg fått prøvd meg på ulike «poster» på en skole i nærheten. Det har vært en ekstremt lærerik og spennende dag. Jeg ble møtt av så mange flotte unger og vennlige ansatte. Nå er jeg ganske sliten, men også glad fordi jeg kunne dra hjem med gode tilbakemeldinger.

Untitled

Jeg skal tilbake noen timer i morgen før terapitimene mine, så onsdag kveld kommer jeg nok til å sove, sove, og kanskje sove litt til. Jeg er litt overveldet for øyeblikket, siden jeg også fikk en e-post om et intervju for en annen jobb som tilkallingsvakt i går, og, i tillegg, veldige lovende tilbakemeldinger på en praksisplass. Så det er spennende tider fremover! Men jeg har også oppdaget at det å ta opp de fagene jeg vil ta, krever mer finurlig arbeid enn det jeg hadde funnet ut av til å begynne med. Jeg vet derfor ikke helt om jeg skal dele opp fagene, og ta to som privatist til våren og de andre to til høsten. Alt er jo forsåvidt ganske langt fram i tid og ting kan være annerledes om noen måneder, men jeg er ikke helt klar enda. Jeg må bare tørre å innrømme for meg selv at jeg kan ikke klare alt, at jeg fortsatt har behov for hjelp for å takle det som er vanskelig.

Untitled

Men nå skal jeg spise spaghetti og drikke te, deretter sovne foran tv-en! I natt håper jeg at jeg slipper å drømme at jeg kommer for sent. Det våknet jeg i full panikk over litt etter tre i natt og sov ikke noe særlig etterpå for da var jeg ekstra redd for å forsove meg. Og det må jeg nesten le litt av. I morgen kommer det forresten noen ord om den første boken fra Bokhyllelesing 2017! Jeg ble nemlig ferdig for noen dager siden og gleder meg til å fortelle om den.

 Her har du et smil, og en klem om du vil, fra meg til deg!

Flinke fotografer hos Flickr

Det formelig oser magi og mysterier av disse.
katie

Sjekk det fantastiske dyrelivet da!
manuel

Alle de spennende menneskene.
maxgor

Søte illustrasjoner, sånn liten på kanten?
randyotter

De vakreste bildene av nordlys finner du her. Punktum, finale.
rune

Veldig stemningsfulle bilder.
tamara

 Har du noen profiler hos Flickr som du synes er litt ekstra fine? Del gjerne!