«Lycke» av Mikaela Bley

28813039 Lycke var mitt første møte med svensk krim. Et spennende og intenst møte, men ikke avskrekkende i det hele tatt. Boken er både sår og vond uten å bli for sentimental.

Jeg som leser opplevde på et vis at jeg fortrengte sorgen som er tilstede i historien mye på samme måte som perspektivgiveren, Ellen Tamm. På baksiden av boken står det blant annet «Saken, som vekker smertefulle minner fra hennes egen fortid, gjør at Ellen er i ferd med å miste kontrollen… og på veien tvinges hun til å konfrontere sine egne demoner.» Og akkurat det synes jeg er veldig godt skrevet.

Jeg reagerte på at Ellen knipser med fingrene når hun blir engstelig eller nervøs, og det gjorde det hele mer virkelig for meg siden jeg gjør det samme under stress. Måten Ellen tenker på, resonnerer seg fremover i saken, er veldig interessant, og leseren får lov til å ta del i det hele samtidig som det er rom til å tenke litt selv. Allikevel syntes jeg det var vanskelig å gjette meg frem til løsningen, fordi det dukker hele tiden opp ny informasjon, nye inntrykk som kaster tvil over det jeg var så sikker på fem sider før.

«En utrolig sterk historie som du bare må lese i ett jafs. Du mistenker gud og hvermann.»
Sveriges Radio om Lycke


Lycke 
er et intenst stykke krim som beveger seg ganske hurtig fremover. Det er lite ventetid mellom øyeblikkene, selv om åtte dager er spredd ut over hele 349 sider. Språket er lett å følge, og et er brukt lite tid på å forklare hvor leseren er mer enn nok kapabel til å tenke selv, på lik linje med karakterene. Bley har klart å lage en troverdig karakter i Ellen Tamm, hvor vi får oppleve historien på nært hold samtidig som det er mulig å bevare et større bilde av helheten. 4 av 5 stjerner fra meg, og jeg vil gjerne lese mer Mikaela Bley, som i følge Goodreads er Liv, også med Ellen Tamm i spissen.

Back to the classics – 2017

Over hos Karen finner du en leseutfordring som tar oss tilbake til de litterære klassikerne. Det skal leses 12 ulike bøker innenfor 12 ulike kategorier, og jeg synes det virker som en veldig fin og koselig utfordring gjennom 2017. Jeg er enda ikke ferdig med å finne bøker for alle kategoriene, men jeg gleder meg til å igjen besøke Jane Austen. Det er sannelig alt for lenge siden vi hadde det fint sammen. Jeg har også lyst til å prøve meg på russiske forfattere (på norsk eller engelsk mind you). Hjelper at det faktisk er en av kategoriene.

Jeg kommer til å lage en liten side etter hvert, som da dukker opp under headeren der oppe, med en komplett liste. Og eventuelt andre leseutfordringer, skulle jeg snuble over noen jeg har lyst til å ta del i. Boktanker setter snart i gang en 2017-versjon av Bokhyllelesing. Jeg er nesten litt for dårlig på den fronten og vil gjerne lese mer av det jeg faktisk eier selv.

Bokblogger synes jeg er kjempekoselige, og av de jeg leser, skal blant annet Tea, books and Gilmore Girls og Listebloggen også lese seg gjennom en del klassikere. I tillegg skriver Sunniva og Victoria, over hos Kvardagsbiblioteket, veldig fint om bøker!

♥ 

2 bøker på tampen

Mitt lesemål for 2016 var å komme gjennom 36 bøker. Det er nå veldig få dager igjen, og jeg mangler fortsatt 10 bøker. Det har jeg veldig liten tro på at jeg klarer, men det er ålreit. Til en viss grad. Jeg er litt skuffet, men samtidig, hva er det egentlig å være skuffet over? Jeg har lest, masse. Jeg skrev en bacheloroppgave med tilhørende lesing av faglitteratur i flerfoldelige timer. Jeg flyttet fra Nederland, tilbake til Norge. 2 måneder av sommeren gikk bort i opphold på en psykiatrisk sengepost. Enda prøver jeg å stable meg på beina.

Jeg prøvde å lese i sommer også. Jeg klarte litt, men slet til tider veldig med konsentrasjonen, og glemte med en gang det jeg nettopp hadde lest. Det var vanskelig å forstå hva jeg leste. Jeg kunne ordene, men samtidig trengte jeg å lære på nytt hva de egentlig stod for. Etter hvert prøvde jeg lydbøker, men de fungerte mest som støy så jeg fikk sove. Konsentrasjonen går fortsatt opp og ned, jeg glemmer fortsatt til tider hva det er jeg leser, men jeg får det til. Derfor vil jeg dele to gode bøker med dere.


Det går ikke ove
r av Jakob Arvola

Utgitt i 2014 av Vigmostad & Bjørke
Jeg lånte boken gjennom ebokbib, og leste den versjonens 129 sider på knapt to dager. Det er magiske, skremmende, og historiske øyeblikk, som presenteres gjennom et knippe ulike karakterer. Det er ikke noe overdådig ved fortellingene, men de er allikevel breddfulle av ord, hendelser, handlinger, som satte i gang mange følelser for meg. Jeg ble sint, glad, overrasket, og veldig betatt av hvor kraftfull slutten på nærmest hver eneste fortelling var. Så absolutt verdt å lese.

«En skamfull mann i en begravelse. En intens og prøvende arbeidsformidlingsansatt. Gutter og menn i grisete kortspill, helt ute av kontroll. Og det ekle vannglasset frisøren dypper kammen i. En psykolog med et brev han gjerne vil sende. To menn som danser. En velduftende kvinne som kler av seg foran vinduet, og en annen, som ringer i smug fra badet, mens mannen lager mat.» Goodreads.


Goat Mountain av David Vann (Heftet)Goat Mountain av David Vann
Utgitt i 2014 (2013) av Windmill Books.
Jeg har bare lest til side 61 til nå, men det er egentlig aldri for sent å anbefale David Vann. Mitt første møte (Creative Writing-programmet jeg gikk arrangerte en forelesning og samling med Vann, og det var så fint, og Vann var utrolig hyggelig) fant sted for snart et år siden. Vi leste Aquarium gjennom skolen og jeg ble helt betatt av Vanns prosaiske evner. Goat Mountain har ikke skuffet. Språkførelsen sitter som et skudd (det var den minst cheesy jaktspøken jeg kom frem til), og det er veldig spennende å lese, mye takket være en pangstart (okei, litt mer ost).

 

♥ Les vel!

Leselørdag og granbarspor

Jeg begynte lørdagen min et par timer før det begynte å lysne, men det var bare fint. Det var helt stille ute, det snødde litt, men det var bare synlig i lommene av lys som gatelyktene lagde. Nå er det nesten skyfritt og støy og bråk fra biler og barn, men det er bare fint det også. Denne lørdagen blir en innedag, hvor jeg skal lese i dagslyset og krangle med brøkregning når mørket senker seg. Brøk og jeg ble aldri gode venner på skolebenken, jeg tror det var et forhold hvor begge parter slet med å forstå den andre. Så vi har litt å jobbe med, men så langt har vi bare hatt det hyggelig.

Untitled

I går tuslet jeg innom biblioteket, og etter pluss minus tjue minutter kom jeg meg ut igjen med en litt tyngre veske.  Jeg har lest så mange gode anmeldelser av krim i det siste at jeg ble fristet til å plukke opp litt Jørn Lier Horst i form av Nøkkelvitnet, og Felicia forsvant.  Fredag var en dag hvor flere verktøy ble brukt for å hjelpe på vonde følelser, så derfor ville jeg være modig og lese min første Salman Rushdie-roman. To år, åtte måneder og tjueåtte netter, fikk æren fordi navnet klinger så herlig og det finnes jinner i den. Sant nok av Kristin Bjørn fikk bli med fordi novellene hennes har et herlig variert karaktergalleri. Madame Dorthea er den første Sigrid Undset-romanen jeg skal lese, etter at min Undset-bachelor bare holdt til stryk. Jeg håper jeg klarer det uten å grine, for mye vel og merke.

Untitled

Så, for omtrent to uker siden slo det meg at det hadde vært hyggelig med litt granbar innenfor disse fire, fine vegger. Med en liten kniv lagd av farfar i lomma og høy musikk på øret, la jeg dørstokkmila bak meg og fant et stort område med masse fyllmasse. Der vokste det noen snodige grantær som hadde fine og frodige greiener på bunnen. Sju stykker fikk bli med meg hjem og de ble selvfølgelig liggende til i dag. Jeg mistet lysten, syntes ikke det var verdt å bruke de til noe. Så frem til i dag har det vært granbar litt over alt, og nå har jeg flytta på dem og noen nisser har fått jobben som ekstra pryd. Bildebevis vil jeg ikke ta før det blir desember.

♥ Hva leses der ute av alle dere fine mennesker? Har jula begynt å snike seg inn hos deg?