«Lycke» av Mikaela Bley

28813039 Lycke var mitt første møte med svensk krim. Et spennende og intenst møte, men ikke avskrekkende i det hele tatt. Boken er både sår og vond uten å bli for sentimental.

Jeg som leser opplevde på et vis at jeg fortrengte sorgen som er tilstede i historien mye på samme måte som perspektivgiveren, Ellen Tamm. På baksiden av boken står det blant annet «Saken, som vekker smertefulle minner fra hennes egen fortid, gjør at Ellen er i ferd med å miste kontrollen… og på veien tvinges hun til å konfrontere sine egne demoner.» Og akkurat det synes jeg er veldig godt skrevet.

Jeg reagerte på at Ellen knipser med fingrene når hun blir engstelig eller nervøs, og det gjorde det hele mer virkelig for meg siden jeg gjør det samme under stress. Måten Ellen tenker på, resonnerer seg fremover i saken, er veldig interessant, og leseren får lov til å ta del i det hele samtidig som det er rom til å tenke litt selv. Allikevel syntes jeg det var vanskelig å gjette meg frem til løsningen, fordi det dukker hele tiden opp ny informasjon, nye inntrykk som kaster tvil over det jeg var så sikker på fem sider før.

«En utrolig sterk historie som du bare må lese i ett jafs. Du mistenker gud og hvermann.»
Sveriges Radio om Lycke


Lycke 
er et intenst stykke krim som beveger seg ganske hurtig fremover. Det er lite ventetid mellom øyeblikkene, selv om åtte dager er spredd ut over hele 349 sider. Språket er lett å følge, og et er brukt lite tid på å forklare hvor leseren er mer enn nok kapabel til å tenke selv, på lik linje med karakterene. Bley har klart å lage en troverdig karakter i Ellen Tamm, hvor vi får oppleve historien på nært hold samtidig som det er mulig å bevare et større bilde av helheten. 4 av 5 stjerner fra meg, og jeg vil gjerne lese mer Mikaela Bley, som i følge Goodreads er Liv, også med Ellen Tamm i spissen.

Advertisements

«Mad Girl’s Love Song»

Untitled
Jeg leste Sylvia Plath for første gang i fjor sommer, på psykiatrisk sengepost. «Det er kanskje ikke den mest lystige lesingen» fikk jeg høre mer enn en gang, men det betydde ikke så mye. Ordene var vakre, dype, triste, hardtslående. Jeg tror jeg ville lese noe skrevet av Sylvia Plath på grunn av historien hennes, for å se om jeg kunne finne noe jeg kjente meg igjen i. Noe jeg kunne gripe tak i og som satte ord på det som var vanskelig for meg. Jeg tror jeg lette etter felleskap i mørket. Du kan lese mer om Sylvia Plath og lese et utvalg av hennes dikt her. Mad Girl’s Love song er et av de fineste diktene jeg vet av.

«Mad Girl’s Love Song»
«I shut my eyes and all the world drops dead;
I lift my lids and all is born again.
(I think I made you up inside my head.)

The stars go waltzing out in blue and red,
And arbitrary blackness gallops in:
I shut my eyes and all the world drops dead.

I dreamed that you bewitched me into bed
And sung me moon-struck, kissed me quite insane.
(I think I made you up inside my head.)

God topples from the sky, hell’s fires fade:
Exit seraphim and Satan’s men:
I shut my eyes and all the world drops dead.

I fancied you’d return the way you said,
But I grow old and I forget your name.
(I think I made you up inside my head.)

I should have loved a thunderbird instead;
At least when spring comes they roar back again.
I shut my eyes and all the world drops dead.
(I think I made you up inside my head.)»

♥ Smil hvis du kan, hvis ikke kan vi dele.

Snakk til hånden kjære

de-ineenstortingen-odilon-redon-1889
De ineenstortingen, Odilon Redon, 1889
tres-parisien-1923-no-9-12-serieuse-discrets-et-harmonieux-anoniem-1923
Très Parisien, 1923, No 9 : 12. – SERIEUSE. – Discrets et harmonieux…, anoniem, 1923

I dag begynte litt som en Odilon Redon-tegning; nå skal vi bare kollapse litt, kjenne på at noe prøver å rive forstanden ut av kroppen.

Så ble det litt bedre og bare føkk det, snakk til hånden kjære. Hvem du nå er som river sånn, deg gidder jeg ikke prate med.