Tilbake på skolen

Untitled

Okei, kanskje litt misvisende tittel, men jeg hadde min første arbeidsdag siden jeg ble syk i fjor. Jeg leverte nemlig inn et lite papir hos kommunen på mandag forrige uke, om at jeg er tilgjengelig som assistent for de skolene i nærområdet som trenger det. Og en uke etter, på dagen, fikk jeg en telefon. Så i dag har jeg fått prøvd meg på ulike «poster» på en skole i nærheten. Det har vært en ekstremt lærerik og spennende dag. Jeg ble møtt av så mange flotte unger og vennlige ansatte. Nå er jeg ganske sliten, men også glad fordi jeg kunne dra hjem med gode tilbakemeldinger.

Untitled

Jeg skal tilbake noen timer i morgen før terapitimene mine, så onsdag kveld kommer jeg nok til å sove, sove, og kanskje sove litt til. Jeg er litt overveldet for øyeblikket, siden jeg også fikk en e-post om et intervju for en annen jobb som tilkallingsvakt i går, og, i tillegg, veldige lovende tilbakemeldinger på en praksisplass. Så det er spennende tider fremover! Men jeg har også oppdaget at det å ta opp de fagene jeg vil ta, krever mer finurlig arbeid enn det jeg hadde funnet ut av til å begynne med. Jeg vet derfor ikke helt om jeg skal dele opp fagene, og ta to som privatist til våren og de andre to til høsten. Alt er jo forsåvidt ganske langt fram i tid og ting kan være annerledes om noen måneder, men jeg er ikke helt klar enda. Jeg må bare tørre å innrømme for meg selv at jeg kan ikke klare alt, at jeg fortsatt har behov for hjelp for å takle det som er vanskelig.

Untitled

Men nå skal jeg spise spaghetti og drikke te, deretter sovne foran tv-en! I natt håper jeg at jeg slipper å drømme at jeg kommer for sent. Det våknet jeg i full panikk over litt etter tre i natt og sov ikke noe særlig etterpå for da var jeg ekstra redd for å forsove meg. Og det må jeg nesten le litt av. I morgen kommer det forresten noen ord om den første boken fra Bokhyllelesing 2017! Jeg ble nemlig ferdig for noen dager siden og gleder meg til å fortelle om den.

 Her har du et smil, og en klem om du vil, fra meg til deg!

Skriving av søknader

Det tok noen timer før jeg klarte å skyve alle de engstelige følelsene og tankene langt nok unna til at jeg kom meg ut av den horisontale stillingen. Pysjen er fortsatt på, men pytt sann. I dag prøver jeg å oppdatere CV-en min, så den ser fin og innbydende ut, mens jeg krafser ned noen ord som etter hvert skal bli til søknader om arbeidspraksis. Jeg er så redd. For å skrive feil, skrive for mye, skrive for lite. Redd for å gi et helt forferdelige førsteinntrykk, redd for å dumme meg ut i det jeg tropper opp på ulike steder for å si: «Hei, verden, her er jeg! Skal vi jobbe sammen?»

Allikevel, så er det nødvendig. Jeg er også gira, samtidig som jeg er redd for å få nei. Og det å få nei er en stor mulighet, det er ikke til å skyve under en falleferdig stol. Jeg må bare huske at jeg ikke passer inn over alt, har ikke de riktige erfaringene eller egenskapene, eller så er det rett og slett ikke behov. Kanskje har de ikke mulighet til å veilede noen gjennom en slags praksisperiode. Alt det er mulig, men det betyr ikke at jeg trenger å gå tomhendt hjem. Jeg har prøvd, spurt, og fått svar. Jeg skal prøve å huske å spørre etter tips. Hva kan jeg gjøre annerledes, er det noe jeg burde prøve ut, eller lære meg. Jeg må lære meg å tørre, være litt frempå rett og slett, der jeg har en sjanse til å få kunnskap hos andre som har spennende erfaringer. Jeg vil så gjerne jobbe og lære, være nyttig.

Dette er altså helgas utfordring for min del, men det skal prøves. Og etter hvert både feiles og lykkes. Hjelpes.

♥ Ønsker alle der ute en så god helg som overhodet mulig!